Det er lett å bli provosert av en 4 åring. Om barn og behov for grenser.

Du lar deg provosere av en 4 åring? Du kjenner at du blir irritert. Et lite barn skal ikke få skape så store følelser hos meg.

Men det er akkurat sånn det er. Det er ingen i verden som kan vippe oss ut av posisjon på en sånn måte som våre egne barn. Når det koker i topplokket er det ikke rart om det blir vanskelig å møte barnet ditt med varme, godhet og mye omsorg. Hvorfor har barnet så stor trang til å markere seg? Hvorfor må det skje akkurat når det passer minst?  Små barn klarer ikke å vite  når de skal ta hensyn fordi mor er sliten. De ser seg og sine behov, og vi må derfor at lederrollen på en god og omsorgsfull måte.  De krever en leder, og tar ikke du den rollen så gjør de det. 

Dette behovet barnet har for å markere seg kalles selvstendighetsfasen, og er  en viktig del av barnets utvikling.

Barnet ønsker å finne ut hvilke områder de  har innflytelse over eget liv. Forutsigbarhet , tydelige rammer, og god ledelse blir viktig. 

Som mamma eller pappa må du mestre mye. Du må hente frem superkrefter, takle uforutsette hendelser, stå opp for deg selv, barna dine, svare på tusen spørsmål. Og mye, mye mer. 

Hvordan ble du satt grenser for, hvordan ble du møtt når du var lei deg, hvordan var dine omsorgpersoner? Dette preger oss, og har innvirkning på hvordan vi møter egne barn.

 Det er lett å bli irritert på et barn som viser motstand, og vi kritiserer istedenfor å sette grenser.  Barn er små mennesker og opplever kritikk på samme måte som oss voksne. Barnet kjenner på skam, og behovet for å opponere blir kanskje enda større.  Hvordan kjennes det å stadig få høre at du er så vanskelig, tverr, hører ikke etter. Foreldre og barn kommer inn i en ond sirkel, med mye negativitet. Foreldrene kjenner seg maktesløse og barnet kjenner på skam. 

Grenser er trygghet, og barna trenger at du viser dette tydelig. Blir grensene utydelig blir det utrygt, blir det for strengt skaper vi motstand hos barnet. Dette skaper avstand.  Du  må ha et bevisst forhold til egen grenser. Hva er dine behov og grenser? Når du er tydelig, er det også lettere for andre å forholde seg til deg.  Det er trygt for oss når vi vet hvor vi har hverandre. Dette gjelder også i forholdet barn- foreldre. Når barnet gjør ting du ikke liker, vis de hva de kan gjøre annerledes. Ikke bare si nei. Gi de et alternativ. 

Men barn er forskjellige og trenger ulik tilnærming. Hva trenger barnet ditt?  Når du opplever at  grensene du  setter ikke fungerer er det viktig at du tenker over hva som kan gjøres annerledes. 

  Barnet  trenger at du  setter grenser, og de må få vite når de gjør noe som er galt eller farlig. Men barnet ditt  har behov for at du er tydelige og viser forståelse og respekt.  Finn  ut hvorfor de grensene du velger er så viktige for deg. Da blir det enklere å være konsekvent. Ikke kjeft, det gjør bare vondt. Si fra på en kjærlighetsfyllt måte, med hjerte. Da blir du hørt.  Marker deg og stå for det du mener. Ikke tenk at du er slem om du sier nei og mener det.